Revisoren som ikke fant noe skjult
Når starter kvalitetsprosessen deres?I mange bedrifter starter kvaliteten uka før revisjonen: permer blir sortert, regneark fylt ut, folk spurt om hva de husker. Hos Ferrolux starter den med den første prototypen på testbenken.
Jena, 1846
Carl Zeiss åpnet et lite verksted og slapp ikke ut et eneste instrument som ikke var godt nok; det sies at han knuste deler med feil. Det han ennå ikke kunne, var å forutsi kvalitet. Linser ble laget ved prøving og feiling, slipt og testet til én tilfeldigvis ble god.
Ernst Abbe endret det. Han utarbeidet teorien bak mikroskopet og erstattet prøving med beregning: en linse kunne beregnes til å bli riktig før den ble laget. Å vite i stedet for å håpe.
Ferrolux, i dag
Klokka ni presis åpnet revisor Thomas Brenner en mappe med ett eneste ark i. Ferrolux lager strømforsyninger til medisinsk utstyr, og Brenner var kommet tilbake for ett spørsmål han hadde latt stå åpent.
«Jeg spør etter dokumentasjon, ikke presentasjoner,» sa han. «Hvis noe fortsatt er åpent, si det.»
Han ville vite om et måleinstrument virkelig var kalibrert da teamet brukte det. Revisorer lar med vilje en viss stillhet oppstå; det er der svake forklaringer vokser. Marte Solheim, kvalitetssjef hos Ferrolux, fylte den ikke. Hun åpnet registreringen, og svaret sto på skjermen.
Så det vanskeligere spørsmålet: «Og før den kalibreringen? Hva med resultatene som ble målt med det da?»
I mange bedrifter sender det spørsmålet et team tilbake til pultene i en uke. Marte svarte på det i rommet. Hun hadde funnet problemet selv og allerede skrevet ned beslutningen sin: ingen av disse resultatene teller før de er kontrollert.
Brenner leste det to ganger. «De fleste bedrifter venter på at jeg skal finne slike ting.»
Hullet
Ett fant han likevel. En test var godkjent, men registreringen sa ikke hvilken enhet som hadde stått på testbenken. Noen hadde skrevet det i en kommentar.
«Det er ikke identifikasjon,» sa han. «Det er hukommelse.»
Marte forsvarte det ikke. Teamet hennes hadde allerede endret det: hver enhet har nå sin egen registrering, og en som feilet, står i karantene som bare QA kan oppheve. Hun ga ham sitt eget navn og to datoer: én for når rettingen er på plass, og én for når hun skal sjekke at den virker.
Ved døra
Brenner reiste seg, tok frakken og stoppet ved døra.
«Vet du hva jeg likte i dag, Marte? Ikke at alt var riktig. Det var det ikke. Men systemet deres skjulte ingenting for meg.»
Døra gikk igjen. I laben summet en strømforsyning på nesten nøyaktig 24 volt.
Abbe ville ha likt ham
Brenner krevde av Ferrolux det Abbe krevde av en linse: ikke «vi tror det var i orden», men bevis, laget mens arbeidet skjer. Zeiss ga Jena samvittigheten for kvalitet, Abbe ga byen en metode, og hver eneste person i det verkstedet bar begge deler. Og Abbe beskyttet dem som bar den: Fra 1900 gjaldt åttetimersdagen hos Zeiss, med pensjon og lønn under sykdom, et halvt århundre før det ble lov.
Jeg vokste opp i Jena, byen til Zeiss og Abbe. Det jeg tok med meg derfra, er enkelt: kvalitet blir ikke kontrollert til slutt; den bæres av alle, i selve arbeidet. CycleQA er mitt forsøk på å gjøre den vanen enkel for dagens produsenter.
Markus Hein, gründer
Som hos Abbe teller metoden mer enn noe enkelt instrument. CycleQA er en arbeidsmåte for kvalitet i produksjon, fra den første prototyptesten til serieproduksjonen frigis, med dokumentasjon som skapes mens dere jobber, ikke først rett før revisjonen. Vi bringer metoden, verktøyet som setter den fullt ut i verk, og oppfølgingen til teamet deres lever den i hverdagen. CycleQA registrerer hva som skjedde. Det setter aldri karakter på menneskene som gjorde det.
Kjenner dere igjen situasjonen fra egne revisjoner?
Vi leser hver henvendelse selv. Spørsmålet ditt er med på å bestemme hva vi bygger videre.